Det er ikke størrelsen det kommer an på!

Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på, verken i bingen eller når det gjelder penger:-) Dette skal jeg prøve å gi et lite eksempel på i denne søte historien. Så heng med... 

Jeg har tidligere skrevet et par historier som jeg husker fra min jobb som julenisse i Norsk Tipping. Ja, det er faktisk det man føler seg som enkelte ganger, en julenisse, enkelt og greit. Når du er så privilegert at du får lov til å overbringe en sånn fantastisk melding til et annet menneske, en beskjed om at de har vunnet en "shit load of money", så finner jeg ikke noe mer dekkende ord en utrolig privilegert. 

Så selv om man bare er budbringer, så gir det enkelte ganger det samme rushet, som du også nok har følt da du gir noen en gave du selv vet vil bli en scoring (slang for godt mottatt) Som du helt sikkert forstår, så er det ikke like godt hver gang... 

Men enkelte øyeblikk brenner seg fast i hukommelsen, og gjør det litt vått på innsiden av øyeeplet hver gang du tenker på det. Dette er en sånn historie... De to siste årene har Norsk Tipping samarbeidet med P4 om noe som heter Lottofestivalen. Hva skal vi med enn slik festival tenker du kanskje, og det har jeg også gjort, mer enn en gang. Selvfølgelig er det for å selge mer spill, den som tror noe annet han må stå:-) 

Men uansett, så går i hvert fall konseptet ut på at det trekkes en ny millionær hver eneste dag i 14 dager. Vinneren trekkes ut hver morgen blant alle de som har levert ett Lotto eller Viking Lottospill.(neida, det velges ikke etter navneliste, det er en trekkemaskin som gjør jobben:-) Navnet som popper opp om morgenen, skulle i løpet av formiddagstimene overraskes med en koffert fylt med en million kroner. (symbolsk altså, så dere ikke går løs på en dere skulle få øye på som har en slik koffert, for da ville dere bli skuffet) 

Nok snikk snakk, to the business... Det er en tidlig mandag morgen, og tidlig blir ikke å overdrive. Den er så vidt passert halv sju, og undertegnede sitter i kontorene til P4 i Oslo. Der er også Asgeir Borgemoen, Celin Vanay og undertegnede. Navnet til dagens vinner popper opp på skjermen min, og etter få minutter er trekningen godkjent av Lotteritilsynet (for deg som ikke vet hva det er, kan jeg opplyse at det er de som overvåker Norsk Tipping på vegne av deg som spiller) 

Blir veldig omstendelig dette her kjenner jeg... men jeg har så lyst til å gi deg noen bilder på netthinna gjennom ord, og det er ikke så jævla lett, prøv sjøl:-) Som sagt så sitter vi tre samlet i Oslo, og dagens vinner viser seg å være fra Stord. Da er det for Celin å skaffe unge Borgemoen og Martinsen flybilletter til Stord, og en leiebil på flyplassen. 

Det ikke Celin klarer, er ikke verdt å kunne, når det gjelder å fikse ting. Hun er en reinkarnasjon av "Fixern", hvis det er noe som har hett det da. Jeg og Asgeir sitter i den alt for store bilen hans på vei til Gardermoen, og det eneste vi vet er at vinneren er ei dame på ca. 60, og at hun bor på Stord. Vi vet ikke en gang om dama er hjemme eller bortreist, hvis du skjønner. Denne jobben er det Celin som har, det å finne ut litt om dama ut i fra de opplysningene hun har fått. 

Vi lander på Stord, og får telefonen fra Celin, som har gravd frem alt vi trenger for å kunne overraske dama med en koffert fylt av en million blanke...”kroner” Det hun har klart å få til er at butikksjefen hos Mega Stord, som kjenner dama, skal ringe og be henne komme for å hente en rekommandert sending som det haster med. Noe som ikke er helt unaturlig, for på Stord snakker vi virkelig Post i butikk. 

Vinneren forklarer at hun skal til fysioterapeuten, men skal skynde seg innom før hun skal dit, siden det haster med ”sendingen”. Asgeir Borgemoen, som skal overlevere kofferten, og samtidig lage en liten ”stemningsrapport” blir kledd opp i ”Mega-bunad” og stiller seg i postskranken. Han gjør klar opptaksutstyret og gjemmer kofferten bak skranken. Jeg står litt på siden og later som ingenting, og vi bare venter. 

Begge kjenner vi jo litt spenningen, for ingen av oss vet hvordan ”gamla” ser ut, eller hvordan hun vil reagere på å få en mikrofon stukket opp i trynet. (og det etter å ha fått beskjed om at hun har vunnet en mill.) Så skjer det. Ei dame på ca. 150 cm, kommer som på gummisåler inn i butikken, og beveger seg sakte mot postskranken, der Borgemoen er installert. Butikksjefen nikker, og gir tegn til at dette er vårt ”offer”. Det varer og rekker, for dama er veldig usikker, hvorfor får vi snart vite… 

Hun kommer frem og sier til Asgeir – Hei jeg heter ”Bjørg” og det skulle være en sending til meg her, som det hastet med. Hun aner ingenting om hva som venter. Da drar Asgeir frem kofferten, og ber henne om å åpne den. Vinneren ser ut som hun har falt ned fra Mars, ja du leste riktig, jeg synes Månen er litt oppbrukt. Forsiktig åpner hun kofferten, men skjønner fortsatt ittno. 

Asgeir ber henne om å lese på plaketten som ligger der, og hun stotrer frem – Gratulerer du har blitt Lottomillionær!... Hun ser opp, og nå ser hun ut som om hun er på vei tilbake til Mars, så Asgeir må bryte inn med ”Jorden kaller Bjørg” og sier – Du har vunnet en million kroner i Lottofestivalen, gratulerer. ”Bjørg” trekker tre steg tilbake, setter hånden foran munnen, og det begynner å renne små tårer nedover kinnet hennes. – Det er ikkje sant! Det er ikkje sant, sier hun igjen og igjen. 

Asgeir, som nå også har blitt ganske våt i øya sier – Jo, det er sant, du har vunnet en million kroner. Nå renner ikke lenger små tårer, nå har de vokst til en flod nedover kinnene hennes. Undertegnede, klarer heller ikke å holde øya tørre lenger, når han ser reaksjonen fra den lille vevre dama, som står der med mascara som har flyttet seg fra øynene til kragen på genseren. Så der står vi da, Borgemoen, Martinsen og ”Bjørg”, og griner. Asgeir må avbryte intervjuet, for verken han eller vinneren er i stand til å få sagt noe fornuftig. – Vi kommer tilbake om litt, sier Asgeir, og slår av opptageren… 

Vi får tørket tårene, alle tre, og setter oss ved ett bord for å bli litt bedre kjent med ”Bjørg”. – Du reagerte ganske sterkt, sier Asgeir fortsatt preget av det vi har opplevd. – Ja, du skjønner det sier vinneren. Da det gikk opp for meg at dette var sant, så forsvant alle mine problemer som dugg for solen. -Du skjønner jeg er trygdet, og har levd på kredittkort i snart to år, for det er umulig å få det til å gå rundt økonomisk, som enke og med eget hus... 

Resten av samtalen er egentlig litt i tåka for meg, for jeg klarte ikke å ta øya fra den fantastiske ”Bjørg”, som satt der og la sjela si foran oss på bordet… Men det jeg husker, er at når jeg spurte hva det først hun skulle gjøre med pengene var, svarte hun – Jeg skal be hele min familie på middag, både barn og barnebarn, for det har jeg ikke hatt råd til på over 10 år… og så skal jeg betale ned all min gjeld… tusen tusen takk, dere to er mine engler…(her slutter jeg, for nå er jeg like bløt i øya igjen:-)