torsdag 16. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar- The end


Tilbakemeldingene var over all forventning, og all den tid det ikke er Bar Remo som skal bygges så fant Rablings plutselig en indre rol Joa, kanskje dette ikke ville bli så gæærnt som jeg først trodde etter å ha sett "moodboardet" til Niche.
Løten Malerverksted tok seg av jobben med å få maling på vegger og tak. Alt ble dekket til og lokalene sprøytemalt.i fargene valgt av Niche Ja, sågar et stillas fikk fargen "Rubin" - fint å se på, men litt ufikst når man skal levere det tilbake til utleier. Enden på visa ble at vi måtte kjøpe stillaset, men kjekt å ha sa Ludvik med et smil :-)

Det har i løpet av siste uka egentlig vært litt i overkant mange ord skrevet om egentlig ingenting. Derfor så har Rablings bestemt seg for at dette er siste kapittel i soga om veien til Heia Hamar. Når jeg er kommet til bunnen av denne lille ytring, så er det point of no return! Sagt på en annen måte så er det fra ord til handling.

Lokalet er ferdig sprøytemalt, og håndverkere er hentet inn fra alle bauer og kanter. Solan har stort sett fått fastpris fra alle som skal levere varene. Som nevnt tidligere i soga, så har vi kommet til erkjennelsen av fagfolk er fagfolk. For det første blir resultatet bedre, og for det andre så går det dobbelt så fort :-)


Etter at den gamle baren var fjernet, så ble det litt "naketnt" i lokalet, og det ble diskutert hvordan løser vi avslutningen rundt trappa, som er et smykke i lokalet. Da kom Ludvik (Kenneth) på banen og foreslo at vi skulle mure opp en halvmåne som stod i stil med resten av byggene rundt Stortorget. Ideen ble bifalt, og resultatet ble helt fantastisk. Men dette er også det eneste som er levert i Heia Hamar hvor vi ikke visste sånn ca. hva det vil koste. GL Bygg, var leverandør og prisen ble om ikke "Finlandshette" så helt levelig.

Men selv med maling, mur og gulv så var det et stykke igjen til hvordan våre engler fra Niche hadde sett for seg Heia Hamar. Mye snikring skulle gjøres, og valget falt også der på GL Bygg som leverandør. Da jeg satt på Hoels Kafe i slutten av januar og kikket ned på "uteserveringen" utenfor Heia Hamar, da så det kostbart ut.....


Men Solan, altså Rablings skulle jo fokusere på andre ting enn økonomi og finansiering, og takke fanden for det. Ludvik hadde, og har hatt full kontroll hele tiden. Selv om jeg må si at det er vanskelig å skjønne at en som plutselig vil spare på skruer, glatt bruker det hvite i øyet på andre ting. Ting koster, har jeg hørt 100 ganger siden vi startet bygging av drømmen. Vi skal ikke spare på kvalitet. Men når jeg ser resultatet, så skjønner jeg hvorfor "sjefen" ble årets Gasellebedrift i Hedmark 2016, Ludvik har hatt så stålkontroll hele veien, at jeg bøyer meg både i hatten og sokka. Et lite bilde skal dere selvfølgelig få.

Vi har søkt og fått innvilget uteservering på torget utenfor Heia Hamar, men en utfordring i så henseende er jo at vi har ei gate mellom bar og torg, som ville gjøre at en servitør må bære alkohol fra bar til torg.

Hæssel, tenkt jeg! Uteservering på byens mest solfylte plass kan bli så BRA. Men en "snikkerbod" på torget er verken pent eller spesielt effektivt. Så da slo Solan sin kreative hjerne inn, og jeg gikk rætt på Finn.no for å søke etter det som er hottere enn hot, nemlig såkalte Food Trucker.

Der dukker der opp en Citroen HY, modell 1964. Den var ferdig innredet som "serveringsvogn" og prisen var den nette sum av 340.000 norske kroner. Selv med mine godt utviklede talegaver og innsalgsevener så visste jeg at dette var mission impossible å selge inn til Ludvik. Riktig nok sendte jeg Finn annonsen og ymtet frempå om at noe sånt skulle vi hatt.... Smilet i svaret var til å ta og føle på, og med rene ord så stod det egentlig - har du arvet?

Men jeg klarte ikke å la ideen om dette smykket av en bil fare, så jeg ringte eieren og sa at vi var interesserte i en slik type bil. Det gikk ikke mange minuttene før meldingene fra selger begynte å hagle inn på sms til Rablings. Man behøvde ikke å være ingeniør for å skjønne at han var interessert i å bli "kvitt" Food Trucken.

Nå var det jo ikke noe tema i utgangspunktet, siden jeg visste innerst inne at denne bilen ikke var på lista over kostnader for Heia Hamar.

Så  som en skjebnens ironi ¨så har vi tydeligvis kjøpt noen kjøkkenstæsj i Skien, og Ludvik sier at vi skal på tur en torsdag i januar. På veien hjem så sender jeg en melding til selger av Citroen HYen, og spør om vi kan få ta en titt på den. Dermed ble det en pit-stop på veien hjem, og Ludvik ble minst like forelsket i "smykket" som Rablings var.


Men å bruke 300.000,-  på dette var ren utopi, så besøket var mest for morro.

Dagen etterpå, så er Ludvik og Solan som vanlig i lokalene for å fly litt hit og dit. Da tikker det inn en melding fra selger av Citroen HYen, og at han er i samme pengenød som Rablings, og at vi kan få bilen til en "veldig billig" penge. Solan, som har veldig lyst på bilen spør Ludvik om vi har noen penger å by med?  Svaret er ikke overraskende NEI! - Men så tar Rablings en spansk en og sier at vi har 180.000 kroner.....

Det drøyer litt, så kommer følgende svar - are you offering 180 K? - Jeg videreformidler spørsmålet, og ser at Ludvik får litt fot! I løpet av fire minutter så har vi akseptert og "kjøpt" bilen. Jeg ser at historien rundt bilen nå begynner å bli fryktelig lang, så jeg skal forsøke å runde av.

Essensen er nemlig at selger vil ha 75% av salgssummen i forskudd! Solan ville overført pengene i løpet av et kvarter, Ludvik derimot er skrudd sammen slik at det er - Bilen - penga, og ikke penga - bilen. I ettertid så viste det seg nemlig at bilen var registrert på en person som gikk ut av tiden (døde) i 1995. Etter mye frem og tilbake og mas om forskudd, så skjønte selger at det ikke vil komme ei krone fra Heia Hamar og Ludvik før alle papirer er på plass.

Det mangler fortsatt litt, men "smykket" er overlevert uten noen form for forskudd og selger har tatt på seg ansvar for å få den EU-godkjent og registrert på Heia Hamar. Vi kunne med andre ord gått på en kjempespmell, hvis vi ikke hadde hatt komplimentære ferdigheter. En som er god til å prute, men så naiv at "trefakken" han skal ikle seg om noen ti-år antageligvis må betales med Mastercard. Den andre en som ikke betaler en 10-øring før varen er timet og tilrettelagt.


Beklager at det ble litt mange ord om "smykket", men siden dette er siste kapittel av soga så kosta Rablings på seg det :-)


I går, ni dager før planlagt åpning så kom bakveggen av baren på plass. Nå gjenstår bare en 60-70 punkter på "to do - listen" før vi kan ønske våre gjester velkommen. Lydanlegg, gulvlegging, snekring av bar og platting, maling, vask, vask og vask osv. Men ved hjelp av denne fantastiske gjengen så er det håp i hænging snor :-) Nå må Rablings bruke tiden frem til åpning på andre ting enn å skrive huggu tomt.


Med medvind og sola i ryggen, håndverkere som levere, en hinsides nedvask og et par andre gjøremål som klaffer 100, så kan vi ønske dere alle velkommen til åpning fredag 24. februar. Hvis Gud vil!

Skrivesperrren slo plutselig inn, så dette var siste del i denne omgang. 'Men får Rablings ånden over seg igjen, da skal du ikke stikke under en madrass at vi plutselig er tilbake.

Takk for at du har lest denne Soga - og Heia Hamar ::-)

1 kommentar:

  1. Hallo,

    Vi er her igjen for å kjøpe nyre for våre pasienter og de har avtalt å betale god sum penger til alle som ønsker å donere en nyre for å redde dem og så. Hvis du er interessert i å være en donor eller du vil redde et liv, Du skal skrive oss på e-posten nedenfor.

    Dette er en mulighet for at du skal være rik ok, vi forsikrer og garanterer deg 100% sikker transaksjon med oss, alt vil bli gjort i henhold til lovgivende nyredonorer.
    Så kast bort ikke mer tid, vennligst skriv oss på irruaspecialisthospital20@gmail.com

    Irrua-spesialistundervisningssykehus.

    SvarSlett