tirsdag 14. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar del 3

Uten de gode hjelpere så ville vi aldri kommet videre så fort - og nå var tross alt bare resten igjen! Hva skal vi, hvor skal vi og når skal vi være der? 
Det er ufattelig befriende og bruke noen minutter på å holde touchmetoden fra Ajer Videregående ved like, og samtidig tvinge seg sjøl ned på jorda nå som endorfiner og adrenalin koker i kroppen. Hvis du har fått med deg de to første delene av annerledeshistorien og veien til Heia Hamar, så skjønner du sikkert at det har kokt litt de siste månedene.

Avslutningen på del 2, forteller hvor vi var etter de første fjorten dagene i november, da alt gikk på autopilot uten at vi hadde noen annen plan i bånn enn at vi skulle bli Heia Hamar. Som du kan se over, så var det ikke akkurat noen ubetydelig spørsmål vi hadde når vi plutselig stod der med to tomme hender og et stoooort lokale!
Våre trofaste dugnadsgutter begynte jo naturlig nok å lure på hvor vi hadde tenkt oss, men vi fant hele tiden noen små jobber de kunne sysselsettes med så vi ikke ble svar skyldige :-)


Men så kom dagen da vi måtte sette oss ned og ta en fot i bakken! Alle ideer vi hadde måtte nå konkretiseres, og en plan måtte på bordet! Hva skal Heia Hamar være? Jo, det skal i hvert fall ikke være Bar Remo! Sjøl om det kanskje ikke alltid kommer like tydelig frem, så har Rablings faktisk inne i mellom ett snev av selvinnsikt.


Det andre som var lett å stryke fra lista var restaurant med de lekreste retter! Der er vår by allerede godt dekket, og kanskje vel så det. Jeg kan imidlertid love at diskusjonene mellom Solan og Ludvik var både lange og til tider litt opphetet rundt mat, ikke mat, noe mat, litt mat, ingen mat.

Slik kunne jeg fortsatt å ramse opp hva  Heia Hamar ikke skulle være. Nå var det viktig å flytte fokus til hva vi skulle være og stryke ikke fra alle diskusjoner.

Mange har gått inn i utelivsbransjen i Hamar med ambisjoner om at dette skulle bli ei gullgruve. Nesten like mange har antagelig innsett at det nok ville være mer innbringende å samle tomflasker på heltid. Dermed hadde vi den første pilaren på plass. Dette blir ikke vår snarvei til tidlig pensjon og hytte på fjellet.


Denne ambisjonen passer Rablings helt utmerket, all den tid jeg for lenge siden har funnet ut at det viktigste i livet ikke kan kjøpes for penger. Man kom kliss naken til denne jord, og skal også forlate den like naken. Når det er sagt, så skjønte til og med jeg at det aldri ville bli noe av drømmen om Heia Hamar uten penger. Da var det det ufattelig befriende at Ludvik (Kenneth) sa at penger og finansiering tar han seg av,

Det ble tidlig klart at alle de "gode" ideene som jeg hadde tenkt rundt hva Heia Hamar skulle bli, kanskje ikke alle var like gode. Da var det godt å ha en overkikkador i Kenneth som veiledet og plukket i fra hverandre de dårligste ideene. Dagene gikk også så alt for fort, og da var det ekstra godt den dagen han skar igjennom og sa at vi må få tak i noen interiørarkitekter som kan bistå oss med lokalene, så kan du fokusere på andre ting.

Valget falt på et firma som heter Niche. De kom på besøk til Hamar, og ble overbegeistret da de så lokalene som skulle bli til Heia Hamar. To flotte damer fikk oppleve en Rablings på frigir, som ga dem mer eller mindre sammenhengende innspill om hvordan jeg så for meg at det skulle se ut i lokalene. De forstod nok at erfaringen fra såkalt uteliv var mest fra den "gærne" siden av baren, men de lyttet i hvert fall tilsynelatende interessertevi til alt som rant ut av kjeften i en stri strøm.

Der vil vi ha det sånn, åsså skal det være sånn der. Vi tenker oss at det kunne være fint med en sånn, og kanskje litt slik der. Men det må ikke bli for sånn, også må det i hvert fall ikke bli sånn, for da vil det ikke bli sånn.... Ja, dere skjønner sikkert at dette var en seanse bare to damer kunne holdt ut.

Men da de dro, så ga vi dem "frie" tøyler ut i fra hva de hadde fått av innspill Det eneste Rablings var veldig tydelig på, var at det skal kunne være fire gjester i det store lokalet, og de skal kunne føle seg vel som gjest på Heia Hamar. I en bisetning så fikk de også med seg at det skal være et sted som skal gjøre gjestene happy og at de får lyst til å komme tilbake.


Det gikk nesten to uker før vi fikk noe de kalte for et moodboard. Den første telefonen fra Solan til Ludvik etter vi hadde fått det på epost hadde omtrent følgende innhold. - Fikk de ikke med seg noen ting av det jeg sa da de var på befaring? Dette er ikke bare helbom, det er et skudd rett opp i lufta!



Kenneth var imidlertid urokkelig, og sa at dette skal som du vet ikke være en Bar Remo, så sitt stille i båten til vi får tegninger i 3D. Det er vel ingen overdrivelse å si at dette var noe helt annet enn hva jeg hadde sett for meg i drømmen om Heia Hamar.....


Endelig banker Jon Blund på døra her :-)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar