tirsdag 14. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar - del 2


Samme kveld får vi en hyggelig epost, om at vi ligger godt an til å få tilslaget på Strandgata 71, men som de proffene de er, så ønsker Opplandske Eiendom å opptre ryddig overfor alle.. Det understrekes at vi IKKE har fått lokalene, og at avgjørelsen vil bli tatt fredag morgen. Da var det om ikke en litt over middels kjedelig notis som var å finne i Hamar Arbeiderblad samme morgen - Søker om skjenkebevilling i Svare & Berg,,,,,,,

Dette er som du skjønner fortsettelsen på en historie, og har du ikke lest del en, så kan det bli trøblete å finne den røde tråden. Det kan forresten bli vanskelig uansett, all den tid jeg er usikker på om den i det hele tatt finnes hos Rablings.

Uansett, tilbake til start, eller kanskje slutten er mer korrekt. I hvert fall så leser jeg notisen i Hamar Arbeiderblad hvor det står at Kenneth har søkt om skjenkebevilling, med meg som stedfortreder i et lokale vi har ufattelig lyst til å få kloa i - men LANGT i fra har fått så mye som en negl bortpå. Sannsynligheten for at det vil skje økte vel sikkert heller ikke når gårdeierne leser den, setter kaffen i halsen og får en harm henvendelse fra den andre interessenten om hva i all verden dette var?

Naturlig nok lurte de på om de var ført bak lyset, og at Opplandske Eiendom hadde ridd to hester, og holdt dem for narr. Dette var ene og alene vår feil, og jeg har lært at når man har gjort i buksa så lønner det seg noen ganger å sitte helt i ro så man ikke griser seg til, men her følte jeg at det var en dårlig strategi!

Jeg mannet meg derfor opp, og brukte det jeg hadde av verbale verktøy for å forsøke forklare, samt unnskylde overfor eierne av "Casa Blanca" - men det skal innrømmes at jeg så drømmen ri inn i solnedgangen på ryggen av den ufattelig uheldige notisen i Hamar Arbeiderblad. Men vi har tydeligvis gjort et godt innsalg, for Ola (eier) han klarer å holde fokus selv om han ikke legger skjul på at han er både overrasket og forbanna. Naturlig nok, når man skal vurdere å overlate sin eiendom i varetekt til noen som er like uberegnelige som en sitronsprut. Samtidig har du aktører som sikkert er like spente som oss, og har lagt ned mye jobb i innsalg som leser i lokalblekka at ædda bædda, det er tilsynelatende bortleid.....

Men heldigvis så ble jeg trodd på at dette var en real glipp, og som vi beklaget - beklaget og beklaget. Aldri har jeg kjent hjertet hamre så hardt - som da jeg stilte spørsmålet - har vi lagt det store egget nå? Er det kjørt med tanke på Heia Hamar?
Stillhet i andre enden av telefonen i ca 6. sekunder gjør ikke at hjertet slår av på farten, men når Ola sier at vi kan redde stumpa, men at det vil bli krevende.... Jo, takk som byr jeg kan sykle til månen  på trehjulssykkel jeg, bare si hva som må til!

- Vi må ta en prat med den andre interessenten, dere må skaffe en husleiegaranti  og vi må eventuelt signere en avtale. OK! Kenneth får besøk på sitt kontor av Rablings, som lover at han vil bli degradert til tremening hvis vi ikke nå klarer å rette opp tabba. Han blir til en forandring litt rødsmusset og stressa, men i løpet av 20 minutter har han ordnet med husleiegarant (beløpet var ikke på noen tusenlapper lissom). Det ble oversendt til Opplandske Eiendom, og så var det bare å sitte musestille i båten, folde hendene og vente på om det dukket opp en kontrakt i innboksen......

Nå er jeg ikke i utgangspunktet mest merittert og kjent for min tålmodighet. Men at de to timene før eposten kom er de lengste minuttene jeg noensinne har måttet lide meg igjennom er hevet over enhver tvil. Da tar jeg med også mattetimene på ungdomsskolen.

Om vi jubler, ler eller gråter er jeg litt usikker på - men i hvert fall så ligger nå drømmen foran oss som ei flatpakke fra IKEA uten bruksanvisning, i form av et forslag til leiekontrakt! Hadde det vært opp til meg så ville den vært signert mens den var på vei ut av printeren. Men som nevnt litt tidligere så er Kenneth heldigvis en Ludvik, og selv om jeg hadde lyst til hyle - så lot jeg han få den tiden som trengtes for å lese gjennom og vurdere kontrakten.


.......mange timer senere er signaturen på plass, og noen dager etter det, nærmere bestemt 1. november står vi med nøklene til Strandgata 71 i hånda! Det eneste jeg visste var at Heia Hamar kan ikke fødes med Svare som mor og Berg som far. Vi må starte helt fra bunnen av, og alt skal rives. Uten noen videre plan enn at alt skal ut så gikk vi på med friskt mot, litt verktøy og ei motorsag. Men jeg kan love at de som hadde bygget inventar og møbler her, de hadde gjort en solid jobb. Om Hamar hadde blitt rammet av et jordskjelv så ville ikke møblene på Svare & Berg rikket seg en millimeter.

Det går fremover, men fort går det ikke... Da kommer "gutta boys' inn fra vingen. Jan Livel Kristiansen, Gunnar Mikkelsen og Kjell Frettem melder seg til tjeneste. Tre pensjonister i sin beste alder vil være med å bidra. Jeg kan ikke love dem annet enn et klapp på skuldra og en takk tilbake, men det holder tydeligvis i massevis - gutta går på med sine stive knær, isjasrygger og ankelartroser - og leverer til 7 på terningen. Ca. 10 tonn med søppel og inventar blir revet ut i løpet av 14 dager.



Uten de gode hjelpere så ville vi aldri kommet videre så fort - og nå var tross alt bare resten igjen! Hva skal vi, hvor skal vi og når skal vi være der? 

Fortsettelse følger når jeg får litt tid til overs :-)












1 kommentar:

  1. Haha. Igjen en arti lesing av ditt eventyr. Måten du beskriver historien på kommer rett fra levra og er så typisk deg slik je har opplevd å bli kjent m deg. Syns je ser du sitter å forteller dette live. Og je ler. Gleder m fortsatt til neste kapittel i eventyret. Og ikke minst til slutten. Stå på Remo. Detta fixer du garantert m glans

    SvarSlett