torsdag 16. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar- The end


Tilbakemeldingene var over all forventning, og all den tid det ikke er Bar Remo som skal bygges så fant Rablings plutselig en indre rol Joa, kanskje dette ikke ville bli så gæærnt som jeg først trodde etter å ha sett "moodboardet" til Niche.
Løten Malerverksted tok seg av jobben med å få maling på vegger og tak. Alt ble dekket til og lokalene sprøytemalt.i fargene valgt av Niche Ja, sågar et stillas fikk fargen "Rubin" - fint å se på, men litt ufikst når man skal levere det tilbake til utleier. Enden på visa ble at vi måtte kjøpe stillaset, men kjekt å ha sa Ludvik med et smil :-)

Det har i løpet av siste uka egentlig vært litt i overkant mange ord skrevet om egentlig ingenting. Derfor så har Rablings bestemt seg for at dette er siste kapittel i soga om veien til Heia Hamar. Når jeg er kommet til bunnen av denne lille ytring, så er det point of no return! Sagt på en annen måte så er det fra ord til handling.

Lokalet er ferdig sprøytemalt, og håndverkere er hentet inn fra alle bauer og kanter. Solan har stort sett fått fastpris fra alle som skal levere varene. Som nevnt tidligere i soga, så har vi kommet til erkjennelsen av fagfolk er fagfolk. For det første blir resultatet bedre, og for det andre så går det dobbelt så fort :-)


Etter at den gamle baren var fjernet, så ble det litt "naketnt" i lokalet, og det ble diskutert hvordan løser vi avslutningen rundt trappa, som er et smykke i lokalet. Da kom Ludvik (Kenneth) på banen og foreslo at vi skulle mure opp en halvmåne som stod i stil med resten av byggene rundt Stortorget. Ideen ble bifalt, og resultatet ble helt fantastisk. Men dette er også det eneste som er levert i Heia Hamar hvor vi ikke visste sånn ca. hva det vil koste. GL Bygg, var leverandør og prisen ble om ikke "Finlandshette" så helt levelig.

Men selv med maling, mur og gulv så var det et stykke igjen til hvordan våre engler fra Niche hadde sett for seg Heia Hamar. Mye snikring skulle gjøres, og valget falt også der på GL Bygg som leverandør. Da jeg satt på Hoels Kafe i slutten av januar og kikket ned på "uteserveringen" utenfor Heia Hamar, da så det kostbart ut.....


Men Solan, altså Rablings skulle jo fokusere på andre ting enn økonomi og finansiering, og takke fanden for det. Ludvik hadde, og har hatt full kontroll hele tiden. Selv om jeg må si at det er vanskelig å skjønne at en som plutselig vil spare på skruer, glatt bruker det hvite i øyet på andre ting. Ting koster, har jeg hørt 100 ganger siden vi startet bygging av drømmen. Vi skal ikke spare på kvalitet. Men når jeg ser resultatet, så skjønner jeg hvorfor "sjefen" ble årets Gasellebedrift i Hedmark 2016, Ludvik har hatt så stålkontroll hele veien, at jeg bøyer meg både i hatten og sokka. Et lite bilde skal dere selvfølgelig få.

Vi har søkt og fått innvilget uteservering på torget utenfor Heia Hamar, men en utfordring i så henseende er jo at vi har ei gate mellom bar og torg, som ville gjøre at en servitør må bære alkohol fra bar til torg.

Hæssel, tenkt jeg! Uteservering på byens mest solfylte plass kan bli så BRA. Men en "snikkerbod" på torget er verken pent eller spesielt effektivt. Så da slo Solan sin kreative hjerne inn, og jeg gikk rætt på Finn.no for å søke etter det som er hottere enn hot, nemlig såkalte Food Trucker.

Der dukker der opp en Citroen HY, modell 1964. Den var ferdig innredet som "serveringsvogn" og prisen var den nette sum av 340.000 norske kroner. Selv med mine godt utviklede talegaver og innsalgsevener så visste jeg at dette var mission impossible å selge inn til Ludvik. Riktig nok sendte jeg Finn annonsen og ymtet frempå om at noe sånt skulle vi hatt.... Smilet i svaret var til å ta og føle på, og med rene ord så stod det egentlig - har du arvet?

Men jeg klarte ikke å la ideen om dette smykket av en bil fare, så jeg ringte eieren og sa at vi var interesserte i en slik type bil. Det gikk ikke mange minuttene før meldingene fra selger begynte å hagle inn på sms til Rablings. Man behøvde ikke å være ingeniør for å skjønne at han var interessert i å bli "kvitt" Food Trucken.

Nå var det jo ikke noe tema i utgangspunktet, siden jeg visste innerst inne at denne bilen ikke var på lista over kostnader for Heia Hamar.

Så  som en skjebnens ironi ¨så har vi tydeligvis kjøpt noen kjøkkenstæsj i Skien, og Ludvik sier at vi skal på tur en torsdag i januar. På veien hjem så sender jeg en melding til selger av Citroen HYen, og spør om vi kan få ta en titt på den. Dermed ble det en pit-stop på veien hjem, og Ludvik ble minst like forelsket i "smykket" som Rablings var.


Men å bruke 300.000,-  på dette var ren utopi, så besøket var mest for morro.

Dagen etterpå, så er Ludvik og Solan som vanlig i lokalene for å fly litt hit og dit. Da tikker det inn en melding fra selger av Citroen HYen, og at han er i samme pengenød som Rablings, og at vi kan få bilen til en "veldig billig" penge. Solan, som har veldig lyst på bilen spør Ludvik om vi har noen penger å by med?  Svaret er ikke overraskende NEI! - Men så tar Rablings en spansk en og sier at vi har 180.000 kroner.....

Det drøyer litt, så kommer følgende svar - are you offering 180 K? - Jeg videreformidler spørsmålet, og ser at Ludvik får litt fot! I løpet av fire minutter så har vi akseptert og "kjøpt" bilen. Jeg ser at historien rundt bilen nå begynner å bli fryktelig lang, så jeg skal forsøke å runde av.

Essensen er nemlig at selger vil ha 75% av salgssummen i forskudd! Solan ville overført pengene i løpet av et kvarter, Ludvik derimot er skrudd sammen slik at det er - Bilen - penga, og ikke penga - bilen. I ettertid så viste det seg nemlig at bilen var registrert på en person som gikk ut av tiden (døde) i 1995. Etter mye frem og tilbake og mas om forskudd, så skjønte selger at det ikke vil komme ei krone fra Heia Hamar og Ludvik før alle papirer er på plass.

Det mangler fortsatt litt, men "smykket" er overlevert uten noen form for forskudd og selger har tatt på seg ansvar for å få den EU-godkjent og registrert på Heia Hamar. Vi kunne med andre ord gått på en kjempespmell, hvis vi ikke hadde hatt komplimentære ferdigheter. En som er god til å prute, men så naiv at "trefakken" han skal ikle seg om noen ti-år antageligvis må betales med Mastercard. Den andre en som ikke betaler en 10-øring før varen er timet og tilrettelagt.


Beklager at det ble litt mange ord om "smykket", men siden dette er siste kapittel av soga så kosta Rablings på seg det :-)


I går, ni dager før planlagt åpning så kom bakveggen av baren på plass. Nå gjenstår bare en 60-70 punkter på "to do - listen" før vi kan ønske våre gjester velkommen. Lydanlegg, gulvlegging, snekring av bar og platting, maling, vask, vask og vask osv. Men ved hjelp av denne fantastiske gjengen så er det håp i hænging snor :-) Nå må Rablings bruke tiden frem til åpning på andre ting enn å skrive huggu tomt.


Med medvind og sola i ryggen, håndverkere som levere, en hinsides nedvask og et par andre gjøremål som klaffer 100, så kan vi ønske dere alle velkommen til åpning fredag 24. februar. Hvis Gud vil!

Skrivesperrren slo plutselig inn, så dette var siste del i denne omgang. 'Men får Rablings ånden over seg igjen, da skal du ikke stikke under en madrass at vi plutselig er tilbake.

Takk for at du har lest denne Soga - og Heia Hamar ::-)

onsdag 15. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar del 4


Kenneth var imidlertid urokkelig, og sa at dette skal som du vet ikke være en Bar Remo, så sitt stille i båten til vi får tegninger i 3D. Det er vel ingen overdrivelse å si at dette var noe helt annet enn hva jeg hadde sett for meg i drømmen om Heia Hamar.....
Vi har kommet til det punktet i soga om veien til Heia Hamar hvor vi måtte ta en titt i pengepungen, for å få en oversikt over hvor mange shillinger som var til rådighet. Vi, er vel kanskje en mild overdrivelse og det er nok mer riktig å si Kenneth!

Her slår igjen den gode matchen mellom oss til.  De såkalte komplimentere ferdighetene. Han er god på penger, jeg er god på folk. Det vil si jeg kjenner ufattelig mange, og det er rett ut sagt ingen hemsko når man skal ut å handle tjenester. Jeg skal være så ærlig å si,  at når Kenneth skal betale flere fakturaer i tiden som kommer, så bør han kle seg i Finlandshette :-)  Jeg er svært ydmyk og nesten litt flau over mottakelse og behandlingen vi har fått på henvendelser til bedrifter både i og rundt Hamar.

Ludvik trodde nemlig i et par dager at vi kunne gjøre mye av jobben med å bygge opp igjen sjøl. Det gikk fint en dag eller to, før han måtte bite i den sure delen av bananen. Det var nemlig ikke ei kjellerstue i Dr. Greves gt. som skulle pusses opp, og i tillegg så skjønte han fort at Rablings har to venstrehender og  fingre som egentlig bare passer best i "lompe".


Det første vi måtte gjøre var å få rettet av et gulv som hadde blitt lagt på nytt et utall ganger siden 1957, uten at noen hadde tatt seg bryet med å rette det av. Rablings visste knapt hva avretting var, men tok en telefon til Raymond Berget i Løten Malerverksted. I løpet av fem minutter var både pris og dato satt, og vips så var gulvet rettet av.

Men det holdt jo ikke å sprute inn en haug med støp, vi måtte jo ha et nytt gulv også. Da var tiden kommet for å kontakte en god kompis ved navn Tor Henning Nilsson, som i løpet av et par uker hadde ordnet akkurat det gulvet vi var på jakt etter, og det til en pris som var helt Heia Hamar :-)

I god Rablings stil, så må jeg nå skyte inn at før vi kom så langt som til valg av gulv. Så hadde en annen god venn henvendt seg. Tor Gulbrandsen i Stange Elektriske har faktisk til nå vært den  mest proaktive i forhold til Heia Hamar. Han ringte og sa følgende - Du behøver ikke å innhente anbud på det elektriske arbeidet, det tar vi oss av. Prisen blir vi enige om, og dere skal få det beste av det beste! Som sagt så gjort....  Alt er nytt fra skap til kontakt, og vi har fått et elektrisk anlegg som er helt "Heia Hamar".


Da var det også med i soga, og vi hopper tilbake til dagen da tegningene for hvordan de to fagre fruene fra Niche så for seg at Heia Hamar skulle se ut. Hæ? - det var min første reaksjon. Den neste som slo meg var at dette ser uhorvelig kostbart ut. Ludvik (Kenneth) derimot var fortsatt rolig som skjæra på tunet - og kom med følgende melding - Skulle ikke jeg ta meg av finansiering og økonomi og du tenke på alt det andre? Takk og takk tenkte jeg, mens tegningene ble distribuert både i sosiale medier og speilet mot venner og kjente for å sjekke om vi var på riktig planet!




Tilbakemeldingene var over all forventning, og all den tid det ikke er Bar Remo som skal bygges så fant Rablings plutselig en indre rol Joa, kanskje dette ikke ville bli så gæærnt som jeg først trodde etter å ha sett "moodboardet" til Niche.
Løten Malerverksted tok seg av jobben med å få maling på vegger og tak. Alt ble dekket til og lokalene sprøytemalt.i fargene valgt av Niche Ja, sågar et stillas fikk fargen "Rubin" - fint å se på, men litt ufikst når man skal levere det tilbake til utleier. Enden på visa ble at vi måtte kjøpe stillaset, men kjekt å ha sa Ludvik med et smil :-)

Jeg smiler meg også i søvn - 8 dager før åpning......zzzzz


tirsdag 14. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar del 3

Uten de gode hjelpere så ville vi aldri kommet videre så fort - og nå var tross alt bare resten igjen! Hva skal vi, hvor skal vi og når skal vi være der? 
Det er ufattelig befriende og bruke noen minutter på å holde touchmetoden fra Ajer Videregående ved like, og samtidig tvinge seg sjøl ned på jorda nå som endorfiner og adrenalin koker i kroppen. Hvis du har fått med deg de to første delene av annerledeshistorien og veien til Heia Hamar, så skjønner du sikkert at det har kokt litt de siste månedene.

Avslutningen på del 2, forteller hvor vi var etter de første fjorten dagene i november, da alt gikk på autopilot uten at vi hadde noen annen plan i bånn enn at vi skulle bli Heia Hamar. Som du kan se over, så var det ikke akkurat noen ubetydelig spørsmål vi hadde når vi plutselig stod der med to tomme hender og et stoooort lokale!
Våre trofaste dugnadsgutter begynte jo naturlig nok å lure på hvor vi hadde tenkt oss, men vi fant hele tiden noen små jobber de kunne sysselsettes med så vi ikke ble svar skyldige :-)


Men så kom dagen da vi måtte sette oss ned og ta en fot i bakken! Alle ideer vi hadde måtte nå konkretiseres, og en plan måtte på bordet! Hva skal Heia Hamar være? Jo, det skal i hvert fall ikke være Bar Remo! Sjøl om det kanskje ikke alltid kommer like tydelig frem, så har Rablings faktisk inne i mellom ett snev av selvinnsikt.


Det andre som var lett å stryke fra lista var restaurant med de lekreste retter! Der er vår by allerede godt dekket, og kanskje vel så det. Jeg kan imidlertid love at diskusjonene mellom Solan og Ludvik var både lange og til tider litt opphetet rundt mat, ikke mat, noe mat, litt mat, ingen mat.

Slik kunne jeg fortsatt å ramse opp hva  Heia Hamar ikke skulle være. Nå var det viktig å flytte fokus til hva vi skulle være og stryke ikke fra alle diskusjoner.

Mange har gått inn i utelivsbransjen i Hamar med ambisjoner om at dette skulle bli ei gullgruve. Nesten like mange har antagelig innsett at det nok ville være mer innbringende å samle tomflasker på heltid. Dermed hadde vi den første pilaren på plass. Dette blir ikke vår snarvei til tidlig pensjon og hytte på fjellet.


Denne ambisjonen passer Rablings helt utmerket, all den tid jeg for lenge siden har funnet ut at det viktigste i livet ikke kan kjøpes for penger. Man kom kliss naken til denne jord, og skal også forlate den like naken. Når det er sagt, så skjønte til og med jeg at det aldri ville bli noe av drømmen om Heia Hamar uten penger. Da var det det ufattelig befriende at Ludvik (Kenneth) sa at penger og finansiering tar han seg av,

Det ble tidlig klart at alle de "gode" ideene som jeg hadde tenkt rundt hva Heia Hamar skulle bli, kanskje ikke alle var like gode. Da var det godt å ha en overkikkador i Kenneth som veiledet og plukket i fra hverandre de dårligste ideene. Dagene gikk også så alt for fort, og da var det ekstra godt den dagen han skar igjennom og sa at vi må få tak i noen interiørarkitekter som kan bistå oss med lokalene, så kan du fokusere på andre ting.

Valget falt på et firma som heter Niche. De kom på besøk til Hamar, og ble overbegeistret da de så lokalene som skulle bli til Heia Hamar. To flotte damer fikk oppleve en Rablings på frigir, som ga dem mer eller mindre sammenhengende innspill om hvordan jeg så for meg at det skulle se ut i lokalene. De forstod nok at erfaringen fra såkalt uteliv var mest fra den "gærne" siden av baren, men de lyttet i hvert fall tilsynelatende interessertevi til alt som rant ut av kjeften i en stri strøm.

Der vil vi ha det sånn, åsså skal det være sånn der. Vi tenker oss at det kunne være fint med en sånn, og kanskje litt slik der. Men det må ikke bli for sånn, også må det i hvert fall ikke bli sånn, for da vil det ikke bli sånn.... Ja, dere skjønner sikkert at dette var en seanse bare to damer kunne holdt ut.

Men da de dro, så ga vi dem "frie" tøyler ut i fra hva de hadde fått av innspill Det eneste Rablings var veldig tydelig på, var at det skal kunne være fire gjester i det store lokalet, og de skal kunne føle seg vel som gjest på Heia Hamar. I en bisetning så fikk de også med seg at det skal være et sted som skal gjøre gjestene happy og at de får lyst til å komme tilbake.


Det gikk nesten to uker før vi fikk noe de kalte for et moodboard. Den første telefonen fra Solan til Ludvik etter vi hadde fått det på epost hadde omtrent følgende innhold. - Fikk de ikke med seg noen ting av det jeg sa da de var på befaring? Dette er ikke bare helbom, det er et skudd rett opp i lufta!



Kenneth var imidlertid urokkelig, og sa at dette skal som du vet ikke være en Bar Remo, så sitt stille i båten til vi får tegninger i 3D. Det er vel ingen overdrivelse å si at dette var noe helt annet enn hva jeg hadde sett for meg i drømmen om Heia Hamar.....


Endelig banker Jon Blund på døra her :-)




Fra håndjern og prat til Heia Hamar - del 2


Samme kveld får vi en hyggelig epost, om at vi ligger godt an til å få tilslaget på Strandgata 71, men som de proffene de er, så ønsker Opplandske Eiendom å opptre ryddig overfor alle.. Det understrekes at vi IKKE har fått lokalene, og at avgjørelsen vil bli tatt fredag morgen. Da var det om ikke en litt over middels kjedelig notis som var å finne i Hamar Arbeiderblad samme morgen - Søker om skjenkebevilling i Svare & Berg,,,,,,,

Dette er som du skjønner fortsettelsen på en historie, og har du ikke lest del en, så kan det bli trøblete å finne den røde tråden. Det kan forresten bli vanskelig uansett, all den tid jeg er usikker på om den i det hele tatt finnes hos Rablings.

Uansett, tilbake til start, eller kanskje slutten er mer korrekt. I hvert fall så leser jeg notisen i Hamar Arbeiderblad hvor det står at Kenneth har søkt om skjenkebevilling, med meg som stedfortreder i et lokale vi har ufattelig lyst til å få kloa i - men LANGT i fra har fått så mye som en negl bortpå. Sannsynligheten for at det vil skje økte vel sikkert heller ikke når gårdeierne leser den, setter kaffen i halsen og får en harm henvendelse fra den andre interessenten om hva i all verden dette var?

Naturlig nok lurte de på om de var ført bak lyset, og at Opplandske Eiendom hadde ridd to hester, og holdt dem for narr. Dette var ene og alene vår feil, og jeg har lært at når man har gjort i buksa så lønner det seg noen ganger å sitte helt i ro så man ikke griser seg til, men her følte jeg at det var en dårlig strategi!

Jeg mannet meg derfor opp, og brukte det jeg hadde av verbale verktøy for å forsøke forklare, samt unnskylde overfor eierne av "Casa Blanca" - men det skal innrømmes at jeg så drømmen ri inn i solnedgangen på ryggen av den ufattelig uheldige notisen i Hamar Arbeiderblad. Men vi har tydeligvis gjort et godt innsalg, for Ola (eier) han klarer å holde fokus selv om han ikke legger skjul på at han er både overrasket og forbanna. Naturlig nok, når man skal vurdere å overlate sin eiendom i varetekt til noen som er like uberegnelige som en sitronsprut. Samtidig har du aktører som sikkert er like spente som oss, og har lagt ned mye jobb i innsalg som leser i lokalblekka at ædda bædda, det er tilsynelatende bortleid.....

Men heldigvis så ble jeg trodd på at dette var en real glipp, og som vi beklaget - beklaget og beklaget. Aldri har jeg kjent hjertet hamre så hardt - som da jeg stilte spørsmålet - har vi lagt det store egget nå? Er det kjørt med tanke på Heia Hamar?
Stillhet i andre enden av telefonen i ca 6. sekunder gjør ikke at hjertet slår av på farten, men når Ola sier at vi kan redde stumpa, men at det vil bli krevende.... Jo, takk som byr jeg kan sykle til månen  på trehjulssykkel jeg, bare si hva som må til!

- Vi må ta en prat med den andre interessenten, dere må skaffe en husleiegaranti  og vi må eventuelt signere en avtale. OK! Kenneth får besøk på sitt kontor av Rablings, som lover at han vil bli degradert til tremening hvis vi ikke nå klarer å rette opp tabba. Han blir til en forandring litt rødsmusset og stressa, men i løpet av 20 minutter har han ordnet med husleiegarant (beløpet var ikke på noen tusenlapper lissom). Det ble oversendt til Opplandske Eiendom, og så var det bare å sitte musestille i båten, folde hendene og vente på om det dukket opp en kontrakt i innboksen......

Nå er jeg ikke i utgangspunktet mest merittert og kjent for min tålmodighet. Men at de to timene før eposten kom er de lengste minuttene jeg noensinne har måttet lide meg igjennom er hevet over enhver tvil. Da tar jeg med også mattetimene på ungdomsskolen.

Om vi jubler, ler eller gråter er jeg litt usikker på - men i hvert fall så ligger nå drømmen foran oss som ei flatpakke fra IKEA uten bruksanvisning, i form av et forslag til leiekontrakt! Hadde det vært opp til meg så ville den vært signert mens den var på vei ut av printeren. Men som nevnt litt tidligere så er Kenneth heldigvis en Ludvik, og selv om jeg hadde lyst til hyle - så lot jeg han få den tiden som trengtes for å lese gjennom og vurdere kontrakten.


.......mange timer senere er signaturen på plass, og noen dager etter det, nærmere bestemt 1. november står vi med nøklene til Strandgata 71 i hånda! Det eneste jeg visste var at Heia Hamar kan ikke fødes med Svare som mor og Berg som far. Vi må starte helt fra bunnen av, og alt skal rives. Uten noen videre plan enn at alt skal ut så gikk vi på med friskt mot, litt verktøy og ei motorsag. Men jeg kan love at de som hadde bygget inventar og møbler her, de hadde gjort en solid jobb. Om Hamar hadde blitt rammet av et jordskjelv så ville ikke møblene på Svare & Berg rikket seg en millimeter.

Det går fremover, men fort går det ikke... Da kommer "gutta boys' inn fra vingen. Jan Livel Kristiansen, Gunnar Mikkelsen og Kjell Frettem melder seg til tjeneste. Tre pensjonister i sin beste alder vil være med å bidra. Jeg kan ikke love dem annet enn et klapp på skuldra og en takk tilbake, men det holder tydeligvis i massevis - gutta går på med sine stive knær, isjasrygger og ankelartroser - og leverer til 7 på terningen. Ca. 10 tonn med søppel og inventar blir revet ut i løpet av 14 dager.



Uten de gode hjelpere så ville vi aldri kommet videre så fort - og nå var tross alt bare resten igjen! Hva skal vi, hvor skal vi og når skal vi være der? 

Fortsettelse følger når jeg får litt tid til overs :-)












mandag 13. februar 2017

Fra håndjern og prat til Heia Hamar!



Hva gjør man når øya ikke er mulig å lukke fordi både kropp og hode er litt mer enn middels på høygir. Joa, jeg ser at mange kanskje vil si at det ikke er mot normalt for Rablings. Men denne gangen er det faktisk litt mer innhold enn vanlig, noe som kanskje faktisk er mot normalt.

Det nærmer seg en kjempehæppening på Hamar! Sjølveste Sting skal spille på Stortorget i Hamar. Alt er timet og tilrettelagt. En post på Facebook (ett sted jeg befinner meg litt mer enn middels mye) fanger min interesse. Eierne av Svare & Berg varsler at de vil legge inn årene etter konserten på torget.

Jeg er kanskje det man kan kalle litt over middels impulsiv, så jeg kaster meg på telefonen og ringer Thorleif S. Nielsen som er en av de nye eierne. Han svarer selvfølgelig at jeg er litt for fremme i skoa, men at hvis de som nevnt på Facebook vil kaste inn håndkleet, så ta kontakt igjen. - Men akkurat nå, som vi har eiet bygget i ca. 24 minutter, så er du litt i overkant ivrig :-)

Joa, jeg forstår hva han sier, og legger hele greia på is i ca. 25 minutter. Da starter kverna mellom de to alt for store øra mine å kverne. Men tenk, tenk om de virkelig skal gi seg og jeg kan få kjøre i gang med min store drøm, et eget utested i Hamar - som skal hete Heia Hamar! At man er Greven av bar bakke, og selv ikke hos Bandidos ville fått låne ei krone, så formes en liten drøm under luggen. Drømmen om Heia Hamar!

Dagene går, og plutselig kom signalet jeg hadde ventet på. Svare & Berg kaster inn håndkleet og Hamars beste lokaler vil bli ledige.....Dette skal jeg få til om det så skal koste meg et hjerteinfarkt og en tidlig død.

Men så var det dette med ide vs realisme da. Ikke ett kvarter med erfaring fra drift av en bar eller kafe. Finansieringsmuligheter og økonomisk soliditet som en softis i Sahara kl. 13.00 en ekstra varm dag. Bruk ikke tid på dette unge Rablings, dette blir som 99% av alle dine idiotiske ideer og innfall. Opp som en fis, og ned som en bæsrj.

Drømmen ville imidlertid ikke slippe, og mange dager ble til natt, og natt ble til morgen, før morgen ble til dag, og dag ble til kveld, og kveld ble til natt igjen uten at øya var lukket ett eneste sekund. Det må da være mulig å kunne finne en "idiot" som vil tenne på drømmen om Heia Hamar?


Jeg kjenner mange med mange penger, og mange med noen penger, og enda flere med litt penger. Men kjenner jeg noen som vil putte penger inn i min drøm, jeg som har ingen penger? I så fall hvor finner jeg han, henne eller dem? Svaret fant jeg i bakgården på Irishman i Hamar en lun lørdag, hvor jeg tilfeldigvis hadde slumpet å ramle innom der :-) Tilfeldigvis var også min nevø, Kenneth der, og han var mot normalt i det lune hjørnet.

Det er ikke mye jeg kan, men prate vil jeg påstå er en av mine sterkeste (svakeste) sider, litt avhengig av tema. Men for å gjøre en ufattelig intens samtale og kveld veldig kort, så var selskapet Heia Hamar as opprettet påfølgende søndag, med aksjekapital innbetalt og papirer fiksa!

Nå må jeg skyte inn her, at min kjære nevø og jeg er personlige antonymer. Rablings er en fyr som stort sett har vært en "kunne ha blitt flink" i alt jeg har foretatt meg i løpet av 47 år. Men som aldri har helt klart å holde fokus helt til mål. Jeg er Solan Gundersen som har levd og lever etter et motto om at - vi sees i mårra hvis Gud vil! Kenneth derimot, er en vaskekte grunder,, med en stålvilje og som har oppnådd alle mål han har satt seg til nå i livet. En Ludvik, med beina på bakken og med skepsis som en refleks og utgangspunkt for alle nye ideer.

Mange vil tenke full kræsj mellom to sånne personer. Derfor har jeg skrevet ut en diplom til meg selv etter denne lørdagen på Irishman, fordi jeg klarte å tenne han på drømmen om Heia Hamar. Ikke bare ble han tent, han ble med!


Selskap opprettet, aksjekapital innbetalt, ideer i bøtter! Men det var noen små såkalte knuter på tråden. Ikke har vi lokale, og ideene våre peker alle mot at vi får en avtale om å starte Heia Hamar i Strandgata 71 (lokalene til Svare & Berg). Vi vet jo på dette tidspunkt ikke om de vil komme til utleie en gang. Så man kan si at dette var et klassisk Rablings-prosjekt :-)

Men vi kunne jo ikke gi opp uten at vi gjorde et ærlig forsøk, så de nye eierne ble kontaktet igjen. Da var beskjeden at vi måtte sende litt info skriftlig om våre tanker rundt et eventuelt leieforhold. Vi var selvfølgelig ikke de eneste som kunne tenke seg å få kloa i byens beste lokaler. Antagelig var vi nok heller ikke øverst på ønskelista  for de nye eierne.

To personer uten erfaring fra Bar og Kafe drift, den ene riktig nok med forretningssans og som kan å drive butikk. Den andre derimot, den første som ble arrestert av den ene halvdelen av duoen som nå eier bygget, den gangen han var politi i Hamar. Jada, den halvdelen er selvfølgelig Rablings. Men håpet var at denne lille glippen på tidlig nittitallet var foreldet, og at vi har hatt en god tone på det private plan siden den gang. Det visste jeg altså, men ville bare krydre historien med denne sanne lille avsporinga.

Kontakten ble intensivert, og til slutt satt Opplandske Eiendom igjen med to til tre interessenter som de ønsket å gå videre med. Magekramper tok meg da vi var en av dem! Dog skjønte vi at de andre som ønsket seg inn i Strandgata 71 garantert hadde både mer penger, erfaring og sikkert en bedre forretnigside enn de to Heia Hamarene.

Masingen tiltar på eposten fra Rablings til Opplandske Eiendom, og vi får beskjed om at det nå er ned på to interessenter i finalen, og at vi er en av dem. Hjertet hamrer, hjernen spinner og fingrene flyr over tastaturet som ei flue over ei ku-ruku. Det er nå eller aldri!

Avgjørelsen er nok så godt som tatt, men vi får en sjanse til å møte Ola og kona, de som er den andre halvdelen av Opplandske Eiendom på Hoels Kafe for å selge inn Heia Hamar. Igjen så går min takk til vår herre som ikke ga meg mye, men i hvert fall en litt over middels ivrig og flittig tunge. Innsalget går bedre enn jeg hadde trodd, og en times møte blir til drøye to timer.

- Dere hører fra oss i løpet av noen dager er avslutningen på møtet. Da gjør Ludvik (Kenneth) noe som er mot normalt for han, men som ville vært helt Rablings. Han sender inn en søknad om skjenkebevilling til Hamar Kommune samme dag, men bare i den hensikt å få vite hva som trengs for å få alt på stell. Her må han sette inn en adresse, og han velger en adresse han kjenner uten å tenke på at postlistene for kommunen leses flittig av journalister i lokalblekka.......

Samme kveld får vi en hyggelig epost, at vi ligger godt an til å få tilslaget på Strandgata 71, men som de proffene de er så ønsker Opplandske Eiendom å opptre ryddig overfor alle.. Det understreker at vi IKKE har fått lokalene, og at avgjørelsen vil bli tatt fredag morgen. Da var det om ikke en litt over middels kjedelig notis som var å finne i Hamar Arbeiderblad samme morgen - Søker om skjenkebevilling i Svare & Berg,,,,,,,,,

fortsettelse følger, men ikke i natt.....