torsdag 30. juli 2015

Ikke sint, bare veldig veldig skuffet!


Æ trudde jo at man hadde læst og sett det mæste, men neida, tullingan gjer seg ikke! Slik starter et leserinnlegg mot samene, som stod på trykk i Finnmark Dagblad. Nå står jeg ikke inne for hva som ble skrevet der, men gud bedre hvor jeg står inne for åpningen når vi snakker om styrene i henholdsvis Eidsiva Energi og Norsk Tipping. 

Etter at HA avslørte at kona til adm.direktør i Eidsiva, Ola Mørkved Rinnan kan se frem til å heve 870.000 kroner i enkepensjon, i tillegg til at han selv skal fortsette å heve 2,2 millioner kroner etter at han går av, så var ikke bare begeret mitt fylt, men stappmætt! 

Unnskyld meg, men kan noen i hele den vide verden forklare meg, som om jeg var fire år gammel, hvordan en slik avtale kan være inngått? Det ville vært utmerket om det i samme forklaring var om ikke en lengre utredning, men i hvert fall noen linjer om hvilke «bragder» som er uført og som har gjort at styret fant det riktig å tilby disse fantasipensjonene!

Det som kom frem i Hamar Arbeiderblad 30. juli, er ikke bare en fornærmelse men rett og slett en hån mot meg som skattebetaler og strømkunde. Noen vil sikkert mene at dette litt over middels krasse innlegget er et utslag av misunnelse og smålighet, men det kan jeg med hånden på hjertet si at ikke er tilfelle. 

Bakgrunnen for at jeg kastet meg over tastaturet er, at jeg har vært uggen og uvel i kroppen i et par år faktisk. Det fordi at det har vært vanskelig for en som har jobbet i Norsk Tipping i veldig mange år, og som har gitt dem ideer som har skaffet inntekter for mange titalls millioner kroner, uten annen betaling enn fastlønn og et klapp på skuldra å se på at en toppsjef som kom skliende inn på et bananskall vil motta 20 G (1.801.360,- kroner) i pensjon, etter bare noen få år i jobben.  Så jada, kanskje dette er et utslag av bitterhet og sjalusi. 

Men at noen vil mene det lever jeg faktisk ganske godt med. Det er nemlig verken Torbjørn Almlid, eller Ola Mørkved Rinnan jeg er ute etter. Det er styrene i henholdsvis Eidsiva og Norsk Tipping. Hva har toppsjefene i disse to bedriftene utrettet, som gjør dem fortjent til disse hinsides pensjonene? De har ledet to monopolbedrifter, som har vært dømt til å gå med overskudd. Store overskudd. 

Jeg hadde hatt et snev av forståelse, hvis de hadde stått i spissen for bedrifter som reddet menneskeliv i hopetall, eller hadde hatt jobber som ikke en apekatt kunne utført.  Nå skal det skytes inn at jeg ikke har vitnemål og attester som ville gi utslag på en brevvekt, men en litt over middels rettferdighetssans fikk jeg utdelt i det jeg så dagens lys. 

Det er også derfor jeg velger å stikke fram haka, og spy ut det som sikkert mange vil se på som både usaklig og kanskje usmakelig.  Men jeg har lyst til å kunne se meg selv i speilet om morgenen og si til meg selv  - Remo, du er en fin gutt! Det kunne jeg ikke gjort hvis kjeften var lukket og  alt jeg bidro med var den størsta muliga tystnad. Da ville jeg like greit kunne vært sluppet på beite i fjellet, og der gått rundt for å vente på å bli tatt av ulven.

Nå har jeg like store forhåpninger om at noen fra de to nevnte styrer vil svare på dette innlegget, som jeg har på å vinne i kakelotteriet til Jesskam. Men uansett, så håper jeg dere fylles av dårlig samvittighet og skam, når dere tenker på at jeg brekker meg hver gang jeg leser om de meningsløse godene dere har innvilget toppsjefene deres. 
Brekker meg i respekt for de mange som hver dag jobber og betyr en forskjell, i motsetning til…

Med vennlig hilsen

Remo Andre Sjonfjell Martinsen
(litt over middels kvalm)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar