onsdag 9. desember 2009

Fra "Hamburger" til "Magic Johnsen"

Pål Magic Johnsen er i skuddet for tiden, noe som er vel fortjent for en gammel traver, som har vært med lenge. Egentlig litt rart å sitte her å ikke være eldre enn det jeg føler meg, men samtidig huske den unge Pål Johnsen med 11-tallet under nesa løpende rundt på Storhamarbana.

Jeg kommer snart til historien, men først må jeg ta med noen småting som nå plutselig dukker opp fra en svunnen tid i "hockeyens klør". Min første trener var faktisk "gamle Johnsen", pappaen til Pål altså. Men det var allerede før "Magic" hadde forlatt "pungen" og sett dagslys for første gang.

Så at Pål har blitt den store hockeyspilleren han har er ikke tilfeldig. Selv om man ikke kan si at han akkurat ble presset hjemmefra, til å dra på trening. For uansett når man kom på Storhamarbana, så var den lille lysluggen der, enten med en fotball under armen på sommeren. Eller med skøyter, kølle og puck på vinteren. "Magic" kunne nemlig også blitt en habil fotballspiller, for de som ikke visste det.

Men det jeg egentlig skulle fortelle, var at "Magic" hadde navnet "Hamburger" i mange år, før Sjur Rakstad-Larsen døpte han om. Pål var nemlig å anse som maskot for A-laget, helt fra han brukte pampers, og frem til han debuterte på laget selv.

Han var ingen snørrunge, men en ydmyk og hyggelig gutt som aldri var stor i kjeften, som visse andre av oss. Pål fylte vannflasker, hentet håndkleer og køller. Det var aldri nei i hans munn, hvis "Mester Erik" eller Pål sitt kanskje aller største forbilde, Jon Hroar Nordstrøm ba om en tjeneste.

Vi som juniorer fikk også nyte godt at den unge Johnsen, som alltid var tilstede i hallen, trening som kamper. Så til poenget her... For første gang i historien fikk vi besøk av et lag fra utenfor Skandinavia på Hamar, da et juniorlag fra Canada kom på besøk. Dette var selvfølgelig stor stas, ikke bare for oss som skulle få juling av "Canadikkene", men også de yngste syntes det var storveis med besøk fra ishockeyens Mekka, Canada.

Etter en av deres treninger, så var selvfølgelig unge Pål Johnsen på plass. Og som vanlig så stod han med 11-tallet under nesa og stjerner i øya, og spurte om han kunne få ei kølle. (det var sånn før, at man fikk køller som var "nesten" ødelagt, men som holdt lenge allikevel)

Pål står der når materialforvalteren til det Canadiske laget kommer forbi, med en bunt med køller - stick please (kølle vær så snill), kommer det fra unge Johnsen. Først så blir han overhørt av den store utlendingen, som jeg husker hadde flæsk til i hvertfall ett tryne til. Men Pål gir seg ikke, og følger etter mannen helt bort til garderoben, i håp om at han skal få ei kølle.

Så rabler det for den voksne mannen, og han lener seg helt opp i ansiktet til Pål og skriker - FUCK OFF! Da smeller det kjapt fra den sju- åtte år gamle Johnsen, - HAMBURGER!

Det var det nærmeste flytende engelsk unge Johnsen kom, og for å si det forsiktig, så vant Johnsen den runden på knock out:-) Så derav navnet "Hamburger Johnsen"...